Idrett og helse

I løpet av relativt kort tid har det skjedd store forandringer i samfunnet, når det gjelder kravet til fysisk aktivitet. Det er i økende grad mulig å hengi seg til fysisk passivitet. Daglige gjøremål som før krevde muskelkraft er i dag erstattet av maskiner.

Eksempler på dette er bilkjøring til å fra butikken/arbeid, heis, rulletrapp, rullebånd, vaskemaskin, oppvaskmaskin, fjernkontroll til TV, stereoanlegg og garasjeport osv. Samtidig med dette ser vi en økende forekomst av diabetes type 2 og overvekt. Dette til tross for at energiinntaket har ligget forholdsvis stabilt siden 1970 årene og fram til 1997.

Hvorfor være i fysisk aktivitet?

Regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende effekt på utviklingen av: 
- hjerte- og karsykdommer
- høyt blodtrykk
- type 2 diabetes (”aldersdiabetes”, ”sukkersyke”)
- overvekt og fedme

Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse. Fysisk aktivitet forebygger belastningslidelser i muskulatur og ledd, forbedrer muligheten til å arbeide å bevege seg funksjonelt, samt øker beintettheten og på sikt forebygge beinskjørhet.

Regelmessig fysisk aktivitet er også forbundet med:
- Bedre evne til å mestre stress
- Større overskudd i hverdagen – mer trivsel
- Bedre søvn
- Langsommere aldring
- Mindre ryggplager
- Styrket immunforsvar
.

Hvor mye fysisk aktivitet er nok?

Svaret her vil avhenge av hvilken gruppe mennesker det er snakk om – yngre, eldre, pasienter, sterkt overvektige osv. Imidlertid er det utarbeidet noen generelle anbefalinger for den voksne befolkningen: 

Forskning viser at en halvtime om dagen med moderat fysisk aktivitet, som for eksempel rask gange, kan være nok til å bedre helsen. Halvtimen kan gjerne deles opp i kortere bolker, for eksempel 3 x 10 min. En annen mulighet er å ha lengre treningsøkter fordelt på færre dager, for eksempel to timer aerobic og en time gange (kombinering) per uke. Intensiteten skal være moderat, det vil si at du puster litt mer enn vanlig og kjenner at du blir litt varm. 

Den største helsegevinsten får de som går fra å være helt inaktive til å bli litt aktive. Mye av aktiviteten kan «bakes» inn i hverdagen. Det er ellers viktig å finne aktiviteter en trives med.

Eksempler på aktiviteter:

- TURBO – god trening (aerobic, styrketrening, turgåing, ballspill) 
- Sykle 
- Gå/sykle til og fra butikk, jobb, skole, venner osv. 
- Ta trappen istedenfor heisen eller rulletrappen 
- Trille barnevogn 
- Svømme 
- Vaske bilen 
- Vaske huset 
- Styrketrening 
- Ballspill 
- Gå tur i nærmiljøet/skogen/fjellet 
- Støvsuge huset 
- Danse 
- Leke med barna 
- Små forandringer i hverdagen kan gi store forbedringer for helsen!

Fysisk aktivitet er gøy!

Helsemessige konsekvenser av inaktivitet
Muskler og ledd som ikke brukes/belastes regelmessig svekkes. I vektbærende ledd som hofter og knær blir brusken tynnere og lettere utsatt for overbelastninger og skader. Hos inaktive begynner kalken å forsvinne fra skjelettet, fordi skjelettet sjelden har noe å bære på. Dette kan over tid føre til beinskjørhet (osteoporose). Risikoen for beinskjørhet øker med alderen og særlig hos kvinner etter overgangsalderen. 

Fysisk inaktivitet er også forbundet med:
- fordøyelses problemer
- redusert stoffskifte
- utvikling av overvekt og fedme
- høyt blodtrykk
- økt risiko for diabetes type 2
- forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (høyt kolesterol) 

Det er dessuten påvist at fysisk inaktivitet er en like viktig risikofaktor som røyking, kolesterol og høyt blodtrykk.